Hopp til innhold

2.4 Lærende profesjonsfelleskap

Gå til

2.4 Lærende profesjonsfelleskap

Effektmål: Barnehagene og skolene i Lier er lærende organisasjoner hvor alle ansatte lærer av egen og hverandres praksis. Barn og unges læring og utvikling er i fokus og barnehage- og skoletilbudet er av beste kvalitet.

I lierbarnehagen og lierskolen skal vi jobbe i lærende profesjonsfellesskap hvor kollegaer samarbeider og verdsetter hverandre for å fremme en kollektiv delings- og læringskultur til det beste for barn og unge. Dette skal skje innad og på tvers av virksomheter, sammen med interne og eksterne samarbeidspartnere. Å utvikle lærende profesjonsfellesskap handler om å flytte oppmerksomheten fra den enkelte barnehagelærer og lærer til fellesskapet og alle ansatte.

Profesjonsfellesskap som begrep viser til en måte å arbeide sammen på som har som mål å forbedre praksis (Hord, 1997). Lærende profesjonsfellesskap kjennetegnes ved at deltakerne har felles mål og ambisjon om å utvikle virksomheten og egen praksis til det beste for barn og unges læring og utvikling.

 Et profesjonelt fellesskap er en gruppe profesjonelle mennesker som deler og kritisk undersøker sin egen praksis.

Hensikten er å samarbeide om kompetanseutvikling for kontinuerlig forbedring. Alle ansatte i barnehagen, skolen og SFO skal være aktive deltakere i profesjonsfellesskapet. I barnehage og skole omtales dette arbeidet som barnehagebasert- og skolebasert kompetanseutvikling.

Ledere i barnehagene og skolene i Lier har ansvar for å tilrettelegge for lærende møter hvor alle ansatte sammen utvikler beste og neste praksis. De ansatte har ansvar for å bidra til deling og refleksjon, trene på nye intervensjoner og bidra til egen og andres læring og utvikling. I Lier skal vi jobbe for å videreutvikle strukturer for samarbeid, støtte og veiledning mellom kolleger, på tvers av barnehager, skoler og SFO. Barn og unge skal ha en naturlig plass i dette arbeidet. I Aktivitet- og kompetanseplan for Liers barnehager og skoler finner vi kompetansehevingstiltak som skal bygge opp under den barnehage- og skolebaserte kompetanseutviklingen. Ansatte i skole svarer på kompetanse-undersøkelsen i SNELD-samarbeidet som danner grunnlaget for valg av kompetanseutviklingstiltak. Kompetanseundersøkelsen inneholder også spørsmål og vurderinger knyttet til skolenes profesjons-fellesskap og skal være et utgangpunkt for drøftinger og diskusjon.

Positiv læringskultur preget av tillit og psykologisk trygghet

I barnehagene og skolene i Lier er vi opptatt av et trygt og godt arbeidsmiljø for alle ansatte. Alle er ansvarlig for å bidra til et godt samarbeidsklima preget at psykologisk trygghet. Et klima som inspirerer til kreativitet, nyskaping og utprøving av ny praksis. I barnehagene, skolene og SFO i Lier skal alle møtes med respekt. Vi jobber for en «vi-kultur» preget av tillit, hvor det å undre seg, vise usikkerhet, prøve og feile og stille spørsmål, ikke bare er akseptert men ønskelig. Vi tilstreber en kultur preget av raushet hvor vi tar alt i beste mening, vil hverandre vel, spiller på lag og heier hverandre fram. Vi har et inkluderende arbeidsfellesskap hvor forskjellighet og mangfold ses på som en ressurs, og hvor ulike synspunkter verdsettes. Vi er lojale overfor hverandre og forplikter oss til å følge opp felles bestemmelser. Vi jobber for en kultur hvor vi ser og bruker hverandres styrker og foredler det vi er gode på. Vi er løsningsorienterte og bruker tiden på det vi kan få gjort noe med. Sammen bygger vi kapasitet for fremtiden!

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling innebærer at barnehagen/skolen, med ledelsen og alle ansatte, involveres og deltar i utviklingsprosesser på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle barnehagens/skolens/SFOs samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter og bevege virksomheten fra individorientering til kollektiv kompetanseutvikling. Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling handler om å utvikle praksisen sammen, slik at man på best mulig vis kan øke barn og unges trivsel, læring og utvikling. Samhandlingen mellom deltakerne skaper en kreativ spenning som kan være med på å utvikle organisasjonens kompetanse.

Analyse og vurdering av resultater og data er en viktig del av grunnlaget for utviklingsarbeidet. Vi er opptatt av fortellinger, ikke bare tellinger. Det vil si fortellinger om tall og data for å kunne undersøke og forstå hva som ligger bak tallene. Vi ser resultatene over tid og setter inn umiddelbare individuelle tiltak rettet mot barn og unge, samt systemiske tiltak for forbedret praksis på virksomhetsnivå.     

Lærende møter og nettverk

­­­­­­­­­Dersom vi skal lykkes med barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling, må møtearenaene oppleves konstruktive og nyttige. Det er ledelsens ansvar å legge opp til en god møtestruktur, men det er alles ansvar å bidra til at møtene blir gode. I Lier legger vi opp til lærende møter og lærende nettverk og vi støtter oss til Knut Roald sine karakteristiske trekk ved produktive møter i kvalitetsarbeid:

  • Medskaping fremfor medbestemmelse – alle møter forberedt (utsendt agenda og forberedelsesoppgave) og dialogen struktureres 
  • Stille spørsmål og sammen drøfte problemstillinger, heller enn innspill til ferdige forslag 
  • Bevisst utelate motforestillinger i idéfasen, være tydelig på hva man ønsker når
  • Positive erfaringer før negative erfaringer
  • Heterogene grupper – på tvers av team, trinn og avdelinger 
  • Prioritering fremfor avstemming 
  • Skille mellom utviklingssaker og driftssaker    

Aksjonslæring og læringssløyfer

Aksjonslæring: Når vi skal utvikle og forbedre egen og virksomhetens praksis, må vi gjøre mer enn å dele erfaringer og prate om egen praksis, vi må handle. Aksjonslæring er et begrep som brukes om det ansatte og ledere gjør når de systematisk undersøker egen praksis med hensikt å utvikle den (Tiller, 2006). Aksjon pluss læring tilsier at vi både skal handle og samtidig lære, og dermed blir refleksjon over handlingen vesentlig. Aksjonslæringen tilsier at vi skal arbeide systematisk og over tid med å planlegge, prøve ut, reflektere og forbedre. Sagt på en annen måte så krever aksjonslæringen at vi aksjonerer eller handler etter at vi har analysert erfaringene både individuelt og kollektivt. På den måten vil aksjonslæringen medføre en delingskultur der alle blir mer bevisst på, og kan nyttiggjøre seg kunnskapen som allerede finnes, samt utvikle ny praksis.

Læringssløyfer: Læringssløyfen under viser hvordan man kan jobbe systematisk med aksjonslæring i det barnehage- og skolebaserte utviklingsarbeidet. Man starter med å definere ståsted ved å analysere data og dagens praksis for så å lage en plan for utviklingsarbeidet. Gode medvirknings- og forankringsprosesser er essensielt for et vellykket utviklingsarbeid. Vi trenger inspirasjon og faglig påfyll for å heve kompetansen innenfor det aktuelle fagfeltet før vi handler. Forbedring av praksis krever trening. Ifølge forskning, øker effekten av trening med hele 70% dersom vi trener med veiledning kontra uten veiledning (Pål Roland). Dette kan gjøres i form av ulike varianter av kollegaveiledning eller barnehage- eller skolevandring. For å kunne lære og utvikle oss må vi reflektere, individuelt og i fellesskap. Vi må evaluere og justere før ny praksis etableres hos den enkelte og i organisasjonen i form av organisasjonslæring.

Kjennetegn på beste praksis i lierbarnehagen og lierskolen

  • Vi samarbeider i en positiv læringskultur preget av tillit og psykologisk trygghet. 
  • Vi er nysgjerrige på egen og andres praksis og bidrar til et klima som inspirerer til kreativitet, nyskaping og utprøving av ny praksis.
  • Vi er omforent om veien og målet, er løsningsorienterte og opptrer lojalt overfor det som blir bestemt. 
  • Vi tar aktivt del i lærende møter og lærer av hverandre for sammen å utvikle beste og neste praksis. 
  • Vi leser faglitteratur, er datainformert og oppdatert på relevant forskning. 
  • Vi jobber systematisk i læringssløyfer hvor vi planlegger, prøver ut, reflekterer og forbedrer praksis.
  • Vi har en sterk, støttende og distribuert ledelse med ambisjon om å fremme en kollektiv og åpen delings- og læringskultur.
  • Barnehage- og skoleeier tilrettelegger for gode delings- og læringsarenaer for alle ansatte. Sammen bygger vi kollektiv kapasitet på virksomhets- og kommunenivå.
Sist oppdatert: 17. februar 2023

Fant du det du lette etter?