3. Språkopplæring
Språk er mer enn ord. Språk betyr mye, og tilgangen til språk er avgjørende for resten av livet. Personalet i lierbarnehagen og lierskolen er bevisst på at kommunikasjon og språk påvirker og påvirkes av alle sider ved barnets utvikling. Språket bidrar til å forme vår identitet, oppleve fellesskap med andre mennesker og føle tilhørighet i samfunnet.
I Lier kommune har vi en bevissthet om viktigheten av godt språkarbeid og vi har utarbeidet en egen standard for arbeidet i lierbarnehagen og lierskolen. Standardene skal bidra til å
- heve kvaliteten på språkarbeidet
- jobbe systematisk med språkarbeid
- sikre et likeverdig tilbud til alle barn og unge
Standard for språkarbeid i lierbarnehagen
Standard for språkarbeid i lierbarnehagen bygger på Utdanningsdirektoratets veileder Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat. Hensikten med planen er å bidra til en god språkutvikling for alle barn.
Gjennom helthetlige observasjoner og kartlegging av enkeltbarn skal vi sikre at vi fanger opp de barna som har behov for tettere oppfølgning. Ved kartlegging av språkmiljøet i egen barnehage vil personalet vurdere sitt pedagogiske arbeid. Dokumentasjonen skal synliggjøre den pedagogiske praksisen og være et utgangspunkt for evaluering og vurderingsarbeid. Slik blir dokumentasjonen en viktig del av arbeidet med å videreutvikle og forbedre språkmiljøet i barnehagen.
Rammeplan for barnehagen (2017) sier at barn lærer språk best ved selv å være språklig aktive. Derfor skal barnehagen sørge for at barna leker med språk, symboler og tekst slik at språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling stimuleres. Arbeidet med språk i barnehagen skal være kunnskapsbasert, reflektert, planlagt, begrunnet, organisert, målrettet og helhetlig.
I Standard for språkarbeid i lierbarnehagen er det lagt vekt på seks ulike språktiltak. Utvalget er basert på hva forskning sier har effekt, rammeplan for barnehagen og Utdanningsdirektoratets anbefalinger i Språkveilederen.
Hver barnehage har sin egen språkkontakt. Språkkontakten er en “språkmotivator” for resten av personalet og bindeleddet mellom barnehagen og språknettverket. Språkkontakten skal inneha kompetanse innenfor områder som barns språkutvikling, flerspråklig utvikling, kartlegging og tiltak, og på den måten bygge kompetanse i egen barnehage.
Kjennetegn på beste praksis i lierbarnehagen
- Ansatte i barnehagen kjenner og bruker Standard for språkarbeid.
- Personalet innehar nødvendig kompetanse om barns språkutvikling, flerspråklig utvikling, kartlegging og tiltak.
- Personalet kartlegger språkmiljøet i egen barnehage jevnlig, minimum hvert tredje år.
- Hver barnehage har en språkkontakt.
- Barnehagen har rutiner for observasjon og kartlegging av barns språkutvikling.
- Resultater av observasjon og kartlegging brukes for å iverksette nødvendige tiltak.
- Barnehagens personale samarbeider med foreldre om god språkstimulering.
- Ved språklige utfordringer har barnehagen rutiner for samarbeid med PPT og Helsetjenesten for barn, unge, foreldre og gravide.
Standard for språk, lesing og skriving i lierskolen
Gode ferdigheter i språk, lesing og skriving er en forutsetning for utvikling av elevens identitet og sosiale relasjoner. Elever som av ulike grunner ikke kan kommunisere ved hjelp av tale, får alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Barn med et annet morsmål enn norsk opplever at morsmålet verdsettes og blir en viktig del av språkopplæringen for de som vil ha behov for det. Gode språk-ferdigheter er av stor betydning for deltagelse i arbeidslivet, personlig utvikling og mestringstro.
Lesing og skriving er to av de fem grunnleggende ferdighetene som defineres i skolens læreplan. Gjennom lierskolens digitale Standard for språk, lesing og skriving, gis den enkelte skole føringer for språkopplæringen. Standarden bygger på forskningsbasert kunnskap formidlet gjennom Lesesenteret, Skrivesenteret, Statped og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). Med utgangspunkt i Standard for språk, lesing og skriving utarbeider den enkelte skole sin lokale plan for språk, lesing og skriving og valg av undervisningsmetoder som begrunnes i forskningsbasert kunnskap.
Lierskolen legger til rette for og støtter elevenes språkutvikling gjennom hele opplæringsløpet og har som mål at alle elever skal nå sitt potensiale. God kvalitet i begynneropplæringen er særlig sentralt for å sikre en god start i opplæringsløpet og for å forebygge behov for spesialundervisning senere. Elever i risikosonen, som står i fare for å bli hengende etter i lesing og skriving, blir raskt identifisert og gode intensive tiltak iverksettes. L
ese- og skrivevansker kommer til uttrykk ulikt og på forskjellige trinn. Dersom elever ikke har forventet progresjon følger skolene Rutine for lese- og skrivevansker i lierskolen. For de fleste løser utfordringene seg, men for noen blir vanskene vedvarende. Formell og uformell kartlegging gir læreren kunnskap om elever som strever med å lære språk, å lese eller å skrive. Resultatene av kartleggingen er utgangspunkt for planlegging av videre tiltak. De fleste elever følges opp innenfor det ordinære opplæringstilbudet med kortvarige, intensive, målrettede og varierte tiltak innenfor områdene eleven skårer lavt på. Noen elever utredes videre av Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) for vurdering av tiltak og eventuelt spesialundervisning. For å sikre tidlig innsats kartlegges leseferdighetene i begynner-opplæringen så tidlig som mulig for å identifisere elever som ikke er kommet godt i gang med lesing. Men tidlig innsats betyr også å komme tidlig i gang når utfordringene oppstår, uansett alder eller trinn.
Kjennetegn på beste praksis i lierskolen
- Alle skolene har utarbeidet en lokal lese- og skriveplan som bygger på lierskolens Standard for språk, lesing og skriving.
- Hver skole har en plan for begynneropplæring som bygger på forskningsbasert kunnskap.
- Alle skolene følger kommunens rutiner om kartlegging knyttet til språkarbeid.
- Resultat av skolens kartleggingsarbeid brukes systematisk for å utarbeide tiltak som igjen følges opp med kartlegging.
- Det er lav terskel for å sette i gang intensive tiltak dersom man ser elever som viser tegn til å streve med språk, lesing og skriving.
- Det er tett samarbeid mellom skole og kommunens pedagogisk psykologisk tjeneste ved bekymring knyttet til lesing og skriving.
- Det er tett samarbeid mellom hjem og skole ved bekymring knyttet til språkopplæringen.