Røde kors sin våketjeneste tilbyr medmenneskelig samvær for døende mennesker. Ei hånd å holde i, et vennlig nærvær i livets aller siste fase. I tillegg kan de bidra til at pårørende får avlastning i en vanskelig tid.
I fjor gikk våketjenesten til Lier Røde kors ut med informasjon om tjenesten, og at de ønsket flere våkere. Da hadde de kun bemanning til å dekke Nøstehagen bo- og omsorgssenter. I etterkant av dette har de økt tjenesten til 20 våkere i Lier.
I juni utvidet de tilbudet til Liertun, og nå også Fosshagen ressurssenter.
– Dette er en merkedag. Endelig er vi i gang her også, sier Reidun Wahlquist, aktivitetsleder for Lier Røde kors våketjeneste.
Lill Irene Solheim Rustad, virksomhetsleder hos Fosshagen ressurssenter er veldig glad for at våketjenesten er tilgjengelig for Fosshagen.
– Vi har sett fram til å få dere inn som våketjeneste her også. Ingen skal dø alene. Vi skal ivareta de som ligger for døden med god medisinsk oppfølging, men en hånd å holde i er så viktig. Det betyr mye for oss, og for pårørende, sier hun.
For å bli våker må man gjennom flere kurs, og det hele starter med et dybdeintervju om blant annet motivasjon. Av våkerne i Lier kommune er de fleste pensjonister, men ikke alle.
Wahlquist og Berit Overn Mathisen, som har vært primus motor for å få tjenesten i gang i Lier, understreker at tilbudet er gratis, og at de gjerne vil nå ut med et budskap til pårørende.
– Vi kan bidra til å avlaste dem. Vi vet at pårørende også trenger hvile i en så krevende fase. Vi kan også sitte sammen med pårørende hvis de synes det er vanskelig å være alene med den døende. Noen pårørende bor langt unna, og da kan vi stille opp, forklarer de.
Det er sykehjemmene selv som henvender seg til våketjenesten når de ser at behovet melder seg. Da må våketjenesten finne våkere som er tilgjengelig for å sitte vakter, dag, kveld og natt.
– Det er veldig forskjellig hvordan våkerne opplever en vakt. Stort sett er ikke pasienten kontaktbar i den siste fasen, men selv om de ikke er kontaktbare så tror jeg de kan høre oss og føle at vi er der, avslutter Wahlquist.
