Lier kommune fikk spørsmål fra NFU i møtet i januar. Her finner du svar på spørsmålene.
I forkant av møte med NFU 30.01.18 fikk kommunen tilsendt 29 spørsmål som var ønsket besvart i møtet.
Under er de første 21 spørsmålene besvart. De siste spørsmålene som omhandlet kommunens syn på private initiativ og organisering av dette vil bli svart ut senere.
1. Har kommunen oversikt over hvor mange som ønsker bolig eller står i kø og venter på kommunal bolig?
Ja. Kommunen har oversikt over hvem som har søkt og kommer til å søke om kommunal bolig. Vi opererer ikke med venteliste, men har en oppfølgingsliste for de som vil være i behov av tilrettelagt bolig/bofellesskap.
2. Hvis man har sendt inn en søknad om kommunal bolig, hvor lenge er denne søknaden gyldig? Må det sendes inn søknad flere ganger dersom det på søketidspunktet ikke er noe ledig?
Dette vil avhenge litt av situasjonen, men i utgangspunktet vil det være nok å sende en søknad. Dersom søknaden sendes lenge før flytting er aktuelt, vil den bli avslått. Søker vil imidlertid bli satt på en oppfølgingsliste slik at kommunen har oversikt over fremtidige behov. Det må søkes på nytt når flytting er aktuelt.
3. Er det et køsystem for å få tildelt bolig, eller foretas tildelingen etter skjønn? Har dere eksempel på dette?
Når en bolig er klar for tildeling, gjøres det en konkret vurdering det det legges vekt på hvem som har størst behov, hvor det er ledig bolig og beboersammensetning i de ulike bofelleskapene / botilbudene. Det betyr at det ikke nødvendigvis den som har ventet lengst som får tildelt bolig først, men den som vurderes å ha størs behov for boligen.
4. Er boligbehovet kartlagt for årene fremover?
Ja, vi har kartlagt boligbehov for brukere født til og med 2013 (i den grad det kan gjøres så tidlig).
5. Hvor mange boliger har kommunen?
Kommunen disponerer over 500 boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, medregnet omsorgsboliger og boliger med innskudd.
49 av disse boligene er øremerket for utviklingshemmede/personer med funksjonsnedsettelse. Boligene er fordelt på 9 bofellesskap med døgnbemanning.
6. Hvor er disse lokalisert?
De kommunale boligene er spredt rundt i kommune. De 9 bofellesskapene er lokalisert på Tranby, Lierstranda, Eikeliveien og Eikenga.
7. Hvem bor der (er rus og psykiatri blandet sammen med funksjonshemmede?)
Vi har kommunale utleie boliger spredt rundt i kommunen. I bofellesskapene bor det personer med utviklingshemming og ulik grad av funksjonsnedsettelse.
8. Hvis man får en bolig, men ønsker å bytte, er dette enkelt?
Det avhenger helt av situasjonen. Det skal i utgangspunktet sterke grunner til å få byttet bolig. Det vises i den sammenheng til det som er sagt under punkt 3.
9. Hvis man får tilbud om bolig, men takker nei til den, hva slags konsekvenser har det? Mister man retten til å stå i boligkø, fjerner man vedtak om tjenester fordi man ikke benytter det tilbudet man har fått?
Som hovedregel bortfaller da tilbudet om kommunal bolig. Plikten til å yte nødvendige og forsvarlige tjenester vil være der uavhengig av bolig.
10. Hvordan er tjenestene organisert i disse boligene? Ulike organiseringer og tilbydere?
Alle bofelleskapene driftes av kommunen.
11. Er det noen som har BPA ordning i disse boligene?
Ingen har BPA i boligene, men vi har én som bor i kommunal utleiebolig og mottar BPA.
12. Er det planer om bygging av nye boliger?
Ja, det er i dag to konkrete prosjekter som forventes ferdigstilte innen utgangen av 2018. I tillegg eier kommunen en tomt hvor det vurderes å bygge boliger for personer med nedsatt funksjonsevne.
13. Vi har hørt at i hvert fall Drammen kommune har et prosjekt som heter «Fra leie til eie» - hva innebærer dette?
Vi har «Leie til eie» i Lier også, men her får ikke brukerne tilbud om å kjøpe boligen de leier i dag. Vårt prosjekt handler om å vurdere eiepotensiale til de som bor i, eller søker om, kommunal bolig før vi vurderer leie. For de som kan kjøpe med en gang, men ikke får lån i ordinær bank, kan det være aktuelt med startlån og bistand til boligkjøp. For de som har et eiepotensiale innen et tre til fem års perspektiv vurderes «Leie før eie».
14. Har kommunen boliger som kan selges til våre barn/unge?
Kommunen eier per i dag ikke boliger som egner seg for videresalg.
15. Hva slags støtteordninger har man til de som vil kjøpe bolig selv?
Det er benyttelse av Husbankens virkemidler som startlån og tilskudd til etablering, tilskudd til utbedring og prosjektering og tilskudd til tilpasning. For de som faller inn i målgruppen «leie til eie» kan kommunen yte noe mer bistand i forhold til selve kjøpsprosessen.
16. Hva er kriteriene for å få startlån?
For å få startlån må man være varig vanskeligstilt på boligmarkedet og ikke få lån i vanlig bank. Se husbanken for mer informasjon: https://www.husbanken.no/startlaan/
Lier kommune har noen egne retningslinjer som ligger på kommunens hjemmeside, men følger ellers Husbankens retningslinjer for startlån. Følg linken til kommunens hjemmeside for å lese kommunens retningslinjer for startlån: http://www.lier.kommune.no/helse-og-omsorg/sosiale-tjenester/nav-lier/#heading-h3-6
17. Hvem kontakter man hvis man vil søke startlån?
Per i dag er det boligrådgiver ved NAV Lier som saksbehandler husbankens virkemidler og tar imot henvendelser om startlån og tilskudd. «Leie til eie» prosjektet er lokalisert på vedtakskontoret og skal saksbehandle startlån og tilskudd for søkere i prosjektet.
18. Hvor lang er behandlingstiden på lånesøknader?
Så fort som mulig, men det avhenger av saksmengde og hvor godt opplyst søknaden er. Startlån gis også ved refinansieringer og dette er ofte saker som haster og må prioriteres ved søknadsbehandlingen.
19. Kan man få et generelt tilsagn om lån, eller må en søke lån til spesifikk bolig?
Det er vanlig å få et forhåndstilsagn på et gitt lånebeløp og evt. tilskudd, det søkes ikke til spesifikk bolig. I Lier gir vi forhåndstilsagn med varighet på 6 mnd, og vi har krav om at boligrådgiver skal godkjenne bolig før man kan gå inn i en budrunde.
20. Hvem kan få bostøtte? Kan man få dette hvis man leier eller eier, og har høye boutgifter, eller er det bare de som eier selv?
Den statlige bostøtten utbetales av husbanken og etter regler fra Husbanken. Husbanken har øvre grenser for hva de godtar som husleie utgift, dette vil være ulikt i forhold til hvilken kommunegruppe man tilhører. Lier tilhører kommunegruppe 4, og pr i dag er øvre grense for en enslig kr 5 414. Boutgift som overstiger dette beløpet blir ikke tatt med når Husbanken skal beregne den statlige bostøtte. For de som bor i spesialtilpasset bolig og har behov for det, er godkjent boutgift kr 384 høyere.
I tillegg har Husbanken krav til selve boligen og har inntekts- og formuesgrenser for hvem som kan motta bostøtte. For husstander der en eller flere er unge uføre er det egne inntektsgrenser som er noe høyere enn de ordinære. Beregning av bostøtte vil derfor avhenge av inntekt, husleie og husstandens størrelse.
Se Husbanken for nærmere info: www.husbanken.no/bostotte/
I Lier kommune har vi i tillegg kommunal bostøtte gjeldende for tilrettelagte boliger og visse andre kommunale utleie boliger hvor husleien er forholdsvis høy. I tillegg til å bo på disse adressene må du kvalifisere til statlig bostøtte.
Den kommunale bostøtten benytter til enhver tid Husbankens øvre grense for godkjent boutgift som en egenandel, pr i dag kr 5 414 for en enslig. Det gjøres ikke forskjell på om man bor i tilrettelagt bolig eller annen kommunal bolig på gitte adresser.
Eksempel på beregning:
Sum boutgift (reell husleie) kr. 10.350
- Innvilget bostøtte fra Husbanken kr. 646
- Maks boutgift/egenandel kr. 5.414
= Kommunal bostøtte kr. 4.290
21. Vi hører om familier som ønsker å bygge boliger og boligsameier selv. Syns kommunen dette er positivt eller negativt? Motarbeides eller hjelpes disse initiativene frem? Har dere eksempler?
Vi har noen familier som har fått lån til å bygge på ny bolig på sin egen eksisterende bolig. Kommunen har i dag et bofellesskap hvor brukerne eier sin egen bolig.
Kommunen har noen erfaringer som gjør at vi har noen betenkeligheter ved at det bygges på eget initiativ. Dersom noen vurderer å bygge selv ønsker vi en tidlig dialog med kommunen for å avklare forventninger og ønsker, også knyttet opp mot kommunens drift og type tjenestebehov i bolig.
Kommunen vil komme tilbake med nærmere svar rundt dette.