Husdyrgjødsel
Av hensyn til miljø og natur stilles det krav til både lagring og bruk av husdyrgjødsel.
Forskrift for bruk av husdyrgjødsel har som formål blant annet å forebygge forurensingsmessige, helsemessige og hygieniske ulemper ved tilvirkning, lagring og bruk av gjødselvarer av organisk opphav.
Spredetidspunkt
Bruk av husdyrgjødsel skal inngå i en gjødselsplan og er kun tillatt i perioden 15. februar til 1. november. Det er ikke tillatt å spre på snødekket eller frossen mark.
Miljøhensyn
Tradisjonelt har husdyrgjødsel blitt spredd med metoder som kan føre til stort tap av næringsstoffer og forurensning til luft og vann. De senere årene har det blitt utviklet ny teknologi og kunnskap om hvordan en kan gjøre det mer miljøvennlig.
Ved å legge husdyrgjødsla direkte ned på eller i bakken, vil faren for forurensning reduseres betraktelig. Nedlegging av gjødsla betyr at den blir ført i slanger helt ned på bakken. Nedfelling vil si at gjødsla blir felt ned i bakken, enten mekanisk eller ved hjelp av høyt trykk.
Miljøgevinstene ved disse metodene er mange. Reduksjon av utslipp av ammoniakk, indirekte redusering av utslipp av lystgass (klimagass), og reduksjon av eventuell avrenning av nitrogen og fosfor til vassdragene. Luktproblemer reduseres også.
Hestegjødsel
Hestegjødsel kan lagres direkte på bakken så fremt det er skjermet fra overflatevann og det ikke er fare for avrenning fra haugen. Gjødeselen kan lagres, men ikke deponeres. Det vil si at du må spre gjødsla, pløye den ned så fort den er omdannet. Noe som vanligvis tar inntil 4 år hvis haugen ligger uten å ha vært blandet. Spredearealkrav er 2 dekar pr hest.
Om du ikke bruker hestegjødsla på egen eiendom, men sender den f.eks. bort i kontainer må du ha en 5-årig skriftelig avtale.
I Lier er det flere som driver med gårdskompostering. Det vil være positivt å kunne utnytte hestegjødsla lokalt som den viktige ressursen den er. Ta kontakt med oss så vil vi hjelpe deg i gang.
Gjerding
Inngjerding av ut- og innmark reguleres gjennom både gjerdeloven, naboloven og plan- og bygningsloven. Lovene er ment å beskytte allmenne interesser likeså mye som landbruket. De regulerer både oppsett av nye gjerder og vedlikehold av eksisterende gjerder.
En kan søke om SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i jordbruket) til gjerding og rydding av gammel kulturmark og utmarksbeiter som trues av gjengroing.
Beiting
En beitebruksplan er en systematisert presentasjon av beitearealene i kommunen og bruken av disse arealene til beiting med husdyr. Den dokumenterer omfang og verdi av nåværende beitebruk, og viser til historisk bruk og estimater for framtidig bruk. Planen består av en tekstdel og en tiltaksdel. Beitebruksplanen er et verktøy for framtidig, rasjonell beitebruk.
Norsk sau og Geit har utviklet nettside om bruks- og beiterettslige spørsmål knyttet til utmark
Beitelag
- Vestmarka beitelag (Østsiden av Lier), Anders Baumann, mobil 932 95 511
- Finnemarka Beitelag, Knut Birkeland, mobil 905 25 218 Beitebruksplan for Finnemarka
Ved dyr på avveie, skadde og døde dyr; kontakt en av de overnente.
Dyrevelferd
Dyrevernsnemnda i Drammensregionen omfatter kommunene Drammen, Lier, Røyken, Hurum og Nedre Eiker og er underlagt Mattilsynet. Nemnda er statlig oppnevnt og skal arbeide for at dyrevernloven etterleves. Nemndas medlemmer oppnevnes av Mattilsynets regiondirektør etter at kommunene har foreslått aktuelle kandidater.
Hest
Lier kommune har utarbeidet Retningslinjer for hesteshold i Lier . Den kan være nyttig å lese i før du kjøper eiendom for å holde hest eller før du bygger om til hestehold.