Hopp til innhold

Naturmangfold

Gå til

Hva er naturmangfold?

Naturmangfold omfatter variasjonen i arter, naturtyper, landskap, geologi og de økologiske prosessene. Dette mangfoldet er grunnlaget for stabile og motstandsdyktige økosystemer som leverer økosystemtjenester som rent vann, matproduksjon, pollinering, karbonlagring og god luftkvalitet. Genetisk variasjon innen hver art er en sentral del av naturmangfoldet, fordi den gir artene evne til å tilpasse seg endringer i miljøet – som nye sykdommer, klimaendringer eller andre påvirkninger. Arter med høy genetisk variasjon har større sjanse for å overleve slike endringer, noe som igjen styrker økosystemenes robusthet. Uten denne variasjonen blir arter mer sårbare og risikoen for lokal eller global utryddelse øker. Å bevare arts- og genetisk mangfold er derfor grunnleggende for økosystemenes langsiktige funksjon.

Trusler mot naturmangfoldet

  • Arealendringer: Nedbygging, oppstykking og endret bruk av arealer er den største trusselen mot naturen. Dette gjelder både skog, våtmark og kulturlandskap.
  • Klimaendringer: Endringer i temperatur og nedbør påvirker artenes leveområder og samspill. Nedbygging av natur forsterker klimaendringer ved å frigjøre store mengder karbon og svekke naturens evne til å ta opp CO2 (karbondioksid). På denne måten svekkes naturens naturlige beskyttelsesmekanismer, som øker sårbarheten for ekstremvær som flom og tørke.
  • Forurensning: Kjemikalier, mikroplast og næringsstoffer skader økosystemene.
  • Fremmede arter: Introduksjon av arter som ikke hører naturlig hjemme i norsk natur kan fortrenge lokale arter og endre økosystemene.

 

Naturmangfold i Lier

Lier kommune har et rikt og variert naturmangfold, med alt fra kulturlandskap og skogsområder til våtmarker og verdifulle vassdrag. Kommunen har nylig startet arbeidet med en kommunedelplan for naturmangfold, som skal gi en helhetlig oversikt over naturverdiene og legge til rette for kunnskapsbasert arealforvaltning. Planen skal bidra til å bevare økologiske prosesser og fremme lokal kompetanse og engasjement.

Berggrunn

Berggrunnen i Lier kommune består hovedsakelig av omdannede kambrosiluriske bergarter som leirskifer og kalkstein i den nordlige delen av Lierdalen, mens lenger sør dominerer permisk granitt og syenitt.

Kalkrik berggrunn er spesiell fordi den forvitrer lett og tilfører jordsmonnet kalsium og andre basiske mineraler, noe som gir næringsrik og mindre sur jord enn det som er vanlig i store deler av Norge. Dette skaper leveområder for et stort antall spesialiserte og ofte sjeldne arter av planter, moser, lav, sopp og insekter som er tilpasset slike forhold, og som dermed bidrar til høyt biologisk mangfold i områder med kalkrike bergarter.

Skog

Skog omfatter alle tresatte arealer med mer enn 10 prosent kronedekning, der trærne kan bli minst fem meter høye. I Lier dekker skog rundt 70 prosent av fastlandsarealet, og av dette regnes om lag 95 prosent som produktiv skog, mens de resterende 5 prosentene er uproduktiv. Mange arter i skogen er spesialister som er avhengige av helt spesifikke livsmiljøer, som for eksempel liggende eller stående død ved. En del av disse livsmiljøene forekommer særlig i bestemte skogtyper, spesielt i gammel, lite påvirket skog og i edelløvskog. Skogen er derfor svært viktig for artsmangfoldet – hele 48 prosent av de truede artene på Rødlista 2021 finnes i skog.

Våtmark

Våtmark omfatter myr, kilder, flommark, elvedeltaer og annen oversvømt mark. Det er stor variasjon i naturtyper og plante- og dyreliv i våtmark, og de leverer viktige økosystemtjenester ved å lagre karbon og dermed bidra til klimaregulering. Samtidig fungerer de som naturlige vannreservoarer som demper flom, renser vann og gir leveområder for mange spesialiserte arter.

Viktige myrer i Lier er særlig i form av kalkrike rikmyrer, hvor Gjellebekkmyrene naturreservat er det viktigste og mest kjente området. Disse myrene har et svært rikt planteliv, inkludert sjeldne orkidéarter som myrflangre, marisko og flueblomst, og representerer en av de få gjenværende kalkmyrene på Østlandet.

En viktig våtmark i Lier er særlig knyttet til Linnesstranda naturreservat, et brakkvannsdelta ved Lierelvas utløp som regnes som et av de mest verdifulle våtmarksområdene i Buskerud. Disse våtmarkene har høyt naturmangfold, fungerer som viktige leveområder for trekkfugl, fisk og en rekke plantearter.

Elver og innsjøer

Hovedøkosystemet elver og innsjøer omfatter alt ferskvann i Norge. Det vil si elver, innsjøer, bekker, dammer, grunnvann og brakkvann.

Vassdragene i Lier består av en rekke elver og bekker med utspring i Finnemarka, Vestmarka og omkringliggende høyereliggende skogsområder. De viktigste tilløpene – Glitra, Asdøla og Nordelva – møtes ved Åmot og danner Lierelva, som renner gjennom Lierdalen før den munner ut i Drammensfjorden ved Linnesstranda. Vassdraget har et nedbørfelt på rundt 309 km² og preges av både landbruksområder og skogsterreng, noe som gir stor variasjon i vannføring og økologiske forhold. Lierelva og sidevassdragene er viktige for biologisk mangfold, blant annet som leveområder for insekter, fisk og fugler.

Kulturlandskap og åpent lavland

Kulturlandskap og åpent lavland omfatter dyrkede områder, semi‑naturlig mark og andre naturtyper i naturlig åpne områder under skoggrensen. Dette hovedøkosystemet inkluderer både naturtyper som er formet av langvarig, tradisjonell bruk – og dermed er kulturbetingede – samt naturtyper som i mindre grad er påvirket av mennesker. Semi‑naturlige naturtyper i Lier som slåttemark og naturbeitemark er utviklet gjennom ekstensiv drift over lang tid, der beiting og slått av vegetasjonen, uten tilførsel av kunstgjødsel eller plantevernmidler, har skapt et særegent og artsrikt landskap. Slåttemarkene regnes som noen av de mest artsrike naturtypene i Norden.

Slåttemarker og naturbeitemarker viser tilbakegang, hovedsakelig på grunn av driftsendringer i jordbruket – som redusert beiting og slått, gjengroing og mer intensiv drift med økt gjødsling, sprøyting og jordbearbeiding. Denne utviklingen gjenspeiles også i fuglefaunaen: Bestandene av arter knyttet til jordbrukslandskapet har hatt en markant nedgang, og overvåkingen viser at antallet hekkefugler i slike områder nå er omtrent halvparten av nivået på slutten av 1990‑tallet. Kommunen jobber aktivt med bevaring og skjøtsel av slåttemarker i Lier.

Hav og kyst

Liers sjøområder består av brakkvannsmiljøer i indre Drammensfjord, særlig ved Linnesstranda naturreservat, som skaper unike overgangssoner mellom ferskvann og saltvann og rommer et rikt biologisk mangfold. Kystlinja inneholder også bløtbunns- og gruntvannsområder som er viktige leveområder for fisk og bunndyr. Naturlige kystkantsoner og fjæresoner bidrar til økologiske prosesser og flomdemping, men er samtidig sårbare for utbygging og menneskelige inngrep.

Raviner

Lier har mange raviner som er karakteristiske, dype V‑formede daler som har oppstått ved at bekker og elver har gravd seg ned i den finkornede marine leiren som ble avsatt da Lierdalen lå under havnivå etter siste istid. Disse ravinene utgjør viktige naturmiljøer med høyt naturmangfold, og en kartlegging har vist at mange av ravinedalene inneholder biologisk verdifull skog, rødlistede arter og kulturmarksområder som krever aktiv forvaltning for å opprettholde naturverdiene. Samtidig er ravinene sårbare for inngrep som bekkelukking, skredsikring og oppfylling.

Restaurering av natur

Restaurering av natur er avgjørende for å gjenopprette økosystemer som har blitt skadet eller ødelagt av menneskelig aktivitet. Når naturen får mulighet til å komme tilbake, styrkes både artsmangfold og økosystemenes evne til å levere viktige tjenester som vannrensing, karbonlagring og pollinering. Restaurering bidrar også til å motvirke klimaendringer, redusere risikoen for flom og tørke, og forbedre livskvaliteten for mennesker. I en tid der naturtapet skjer i et alarmerende tempo, er restaurering ikke bare et miljøtiltak – det er en investering i fremtidens helse, økonomi og sikkerhet.

Per i dag prioriterer vi restaurering av våtmark og vassdrag, samt målrettet bekjempelse av fremmede arter. Gjennom Lierelvaprosjektet arbeider vi for å bedre den økologiske tilstanden i Lierelva ved å ta i bruk naturbaserte og langsiktige tiltak. Dette inkluderer erosjonssikring av elvekanter med metoder som stokksikring, reetablering av kantvegetasjon der forholdene ligger til rette, og systematisk bekjempelse av kjempespringfrø langs vassdraget. I tillegg samarbeider vi med skoler i Lier for å involvere barn og unge i praktisk naturforvaltning og bevaring av lokalnatur.

Pollinerende insekter

Den nasjonale pollinatorstrategien har som hovedmål å sikre levedyktige bestander av villbier og andre pollinerende insekter, slik at pollineringen i både matproduksjon og naturlige økosystemer opprettholdes. Strategien fastsetter felles nasjonale mål og innsatsområder, blant annet å styrke kunnskapsgrunnlaget, bevare og forbedre leveområder, og formidle relevant kunnskap til ulike samfunnsaktører. Kommunene har et særskilt ansvar for å legge til rette for gode leveområder for pollinatorer gjennom sin arealforvaltning og grøntstrukturarbeid.

 

I Lier arbeider Landbrukskontoret, i samarbeid med enhet for Park, idrett og friluftsliv, aktivt med å forbedre forholdene for pollinerende insekter på kommunal grunn. Dette innebærer blant annet planting av pollinatorvennlige trær, busker og urter i kommunale grøntområder, samt målrettet bekjempelse av fremmede plantearter som truer stedegne arter og dermed reduserer næringstilgangen for pollinatorene.

 

I tillegg tester og introduserer kommunen bruk av hornmurerbier hos fruktprodusenter. Hornmurerbier er svært effektive pollinatorer som kan oppformeres i stort antall og brukes aktivt i frukt- og bærdyrking; de besøker omtrent dobbelt så mange blomster per minutt som honningbier, flyr ved lavere temperaturer og overfører mer pollen. Brukt sammen med honningbier kan hornmurerbier dermed gi en mer stabil og robust pollinering. Arten forekommer naturlig i store deler av Sør‑Norge, samt flere områder på Vestlandet og rundt Trondheim.

 

Naturvernområder i Lier

Naturreservater

  • Asdøljuvet naturreservat – et verneområde i Lier som beskytter et dramatisk juv med viktig naturmangfold.
  • Finnemarka naturreservat – et stort skog- og friluftsområde vernet for sine naturtyper og økologiske verdier.
  • Gjellebekkmyrene naturreservat – et sjeldent kalkmyrområde med rik orkidéflora og variert skogvegetasjon.
  • Glitra naturreservat – verner verdifulle skogområder med bekkekløfter, kalkskog og gammel naturskog.
  • Høgåsen naturreservat – et skogområde vernet for sitt biologiske mangfold og særegne naturpreg.
  • Søndre Hørtekollen naturreservat – et verneområde som sikrer skog og naturmiljø rundt Hørtekollen.
  • Tronstad naturreservat – verner skog på marin leire med særlige naturverdier og lite påvirket økosystem.
  • Tverrbergkastet naturreservat – et naturreservat som bevarer karakteristiske naturtyper i Liers skogområder.

Landskapsvernområder

  • Tranby landskapsvernområde – et kulturlandskap vernet for sin egenart, vegetasjonstyper, fauna og kulturminner.

Andre verneområder

  • Storøya (biotopvernområde) – et område fredet for å sikre leveområder for fugl og annet dyreliv.
  • Røine skog (naturminne) – et skogområde fredet for å bevare en «søylegran».

Hva kan du gjøre?

Alle har et ansvar for å ta vare på naturen. Du kan bidra ved å:

Mer informasjon: paavo.pirttilehto@lier.kommune.no

 

Fremmede arter – trussel mot naturmangfoldet

Fremmede arter er organismer som har spredt seg utenfor sitt naturlige område på grunn av menneskelig aktivitet. De kan true biologisk mangfold ved å konkurrere med stedegne arter, spre sykdommer og forstyrre økosystemer. Spredning skjer ofte via varetransport og hageavfall.

Lier kommune har utarbeidet en felthåndbok for identifisering og bekjempelse av de mest utbredte fremmedartene i Lier

Bekjempelse og innsats i Lier kommune

Kommunen fjerner fremmede arter fra egne områder og har siden 2024 jobbet med en handlingsplan som inkluderer kartlegging og strategier også utenfor kommunal eiendom. Skoler, organisasjoner og innbyggere oppfordres til å bidra, men husk å innhente tillatelse fra grunneier før fjerning.

Unngå utilsiktet spredning

Å kaste hageavfall i naturen er ulovlig og en viktig spredningsvei. Lever hageavfall med fremmede arter til Lyngås avfallsstasjon. Se Miljødirektoratets veiledning for korrekt håndtering.

Regelverk og tilsyn

Forskrift om fremmede organismer skal hindre skade på naturen og pålegger aktsomhet ved risiko for spredning. Miljødirektoratet fører tilsyn og kan gi pålegg om fjerning.

Ressurser og veiledning

Sist oppdatert: 09. april 2026

Fant du det du lette etter?