Denne sommeren har arkeologer fra Kulturhistorisk museum undersøkt to områder i Lier. Ved Sand gård, nær Lyngås, gravde de ut en sirkelformet, steinsatt grav fra førromersk jernalder (500 år fvt-0).
– Den var veldig tydelig. En sirkel av større steiner med mindre steiner inni. Nesten på centimeteren helt rund, forteller feltarkeolog Hedda Signora Berggraf.
Arkeologene tror personen først ble kremert et annet sted, før beinrestene ble samlet inn og gravlagt under steinsettingen.
– Jeg ble litt emosjonell. Sist disse beina så dagslys for cirka 2000 år siden var det andre mennesker som sto her. Sannsynligvis noen som elsket denne personen. Det er ganske fantastisk, sier hun.
Beinrestene er sendt til analyse, og arkeologene håper det er nok materiale til å få mer informasjon om blant annet alder og kjønn.
I Norge er kulturminner eldre enn 1537 automatisk fredet. Når større utbyggingsprosjekter kan komme i konflikt med slike kulturminner, undersøker fylkeskommunen først områdene.
I forbindelse med den planlagte nye hovedvannforsyningen gjennom Lier gjorde Buskerud fylkeskommune flere funn som ble vurdert som så viktige at de måtte undersøkes nærmere.
Derfor har arkeologer fra Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo tilbrakt deler av sommeren ute i felt i Lier.
– Vår oppgave er å hente ut mest mulig kunnskap fra de områdene som uansett blir berørt, sier utgravningsleder Jo-Simon Frøshaug Stokke.
Frøshaug Stokke forteller at funnene i Lier kan gi viktig ny kunnskap.
– Det har ikke vært gjort veldig mange arkeologiske utgravninger av denne typen i Lier. Derfor kan dette materialet gi oss informasjon vi rett og slett ikke har hatt tidligere.
To av utgravningsfeltene ligger ved gravhaugene på Egge. Her har arkeologene blant annet funnet flere kokegroper, anlegg som ble brukt til matlaging og oppvarming i jernalderen. Men det er ikke nødvendigvis kokegropene som er mest spennende.
– Det mest interessante vi har funnet her, er dyrkningssporene, sier Frøshaug Stokke.
I jordprofilene kan forskerne lese lag på lag av tidligere jordbruk.
– Vi ser et tydelig skille mellom den naturlige undergrunnen og mørkere jordlag som er skapt gjennom dyrking over lang tid. Slike profiler kan fortelle oss når jorda ble tatt i bruk, hvor lenge den var i bruk og hvordan den ble drevet.
Prøver som allerede er analysert peker mot førromersk jernalder, flere hundre år før vår tidsregning.
– Lier er et av Norges rikeste jordbruksområder. Likevel har vi hatt lite arkeologisk jordbruksdata herfra. Derfor er denne typen funn svært verdifulle, sier han.
Flere av sporene ser ut til å fortsette inn under dagens gårdsområde.
– Vi er sannsynligvis i utkanten av en eldre bosetning. Kokegropene og dyrkningssporene fortsetter i retning gården, og det er neppe tilfeldig at gården ligger akkurat der den ligger i dag, sier Frøshaug Stokke.
Arkeologene kan ikke følge sporene videre.
– Vi holder oss innenfor området som blir berørt av vannledningen. Vi graver ikke mer enn nødvendig.
Det er et bevisst valg.
– Gravhaugene, kokegropene og dyrkningssporene er rester av levd liv. Hvis man bruker litt fantasi, er ikke dette bare flekker i bakken. Det er mennesker som har levd her, dyrket jorda og begravd sine døde. Nå får vi muligheten til å lære litt mer om dem, sier Berggraf.
