Ren Drammensfjord-prosjektet er et statlig støttet prosjekt for å sikre opprydning av miljøgifter i sedimentene fra blant annet gammel industri, båttrafikk og menneskelig påvirkning i indre Drammensfjord. Prosjektet ledes av en prosjektlederstilling fordelt på to miljørådgivere, 50 prosent i Lier og 50 prosent i Drammen kommune.
Undersøkelser fra 2020 viste at Drammensfjorden sakte blir renere, men at den naturlige tilfriskningen ikke fungerer så godt som ønsket. Håpet var tidligere at renere partikler fra elvene skulle dekke til gammel forurensning i fjorden, gjennom såkalt «naturlig tildekking». Prosjektet Ren Drammensfjord har så langt gått ut på å overvåke hvor godt og raskt dette skjer.
Resultatene etter overvåking av miljøgifter og undersøkelser av hvordan partikler sprer seg i fjorden, viste at sjøbunnen på dypere vann sakte blir renere. Nærmere land er imidlertid situasjonen en annen. Her er det i stor grad for bratt, og for sterk strøm, til at renere partikler kan dekke til forurensningen. I tillegg var det klart høyere konsentrasjoner av spesielt én type miljøgift, TBT (tributyltinn, bl.a. tidligere brukt i bunnstoff på båter), i området rundt utløpet av Drammenselva.
Det har lenge vært tydelig at det har vært en del forurensning utenfor Tangen, knyttet til driften av skipsverftet som lå der. Omfanget har imidlertid ikke vært godt nok kartlagt. Derfor ble det i 2021 tatt en rekke prøver av sjøbunnen i Strømsøløpet.
– Prøvene viste at det er et relativt avgrenset område med spesielt høye konsentrasjoner av miljøgiften TBT akkurat der den gamle flytedokken tidligere lå. I et område rundt er det også vesentlig høyere konsentrasjoner enn i fjorden for øvrig. Dette gjør at vi kan definere området som en «hotspot», et område som tydelig skiller seg ut med høye nivåer av et stoff, forteller Kirsten Kleveland, prosjektleder i Drammen kommune.
Undersøkelser av strømninger i området sannsynliggjør også at dette området fører til spredning av miljøgiften TBT utover i fjorden, i stedet for å bli dekket til av nye sedimenter fra Drammenselven.
– Strømmene er sannsynligvis for sterke til at ny, renere sjøbunn legger seg oppå den gamle forurensningen. I stedet slites denne sakte av, og spres utover i fjorden, fortsetter Kleveland.
Ren Drammensfjord-prosjektet skal samarbeide videre med Statsforvalteren og Miljødirektoratet om oppfølging i dette området.
Mattilsynet vurderte i 2015 at det fortsatt var nødvendig med advarsler mot å spise skrubbe (flyndrefisk) og ørret fisket i Drammensfjorden. Advarslene er basert på tidligere undersøkelser av levende organismer (biota) i regi av Ren Drammensfjord.
I 2021 ble det foretatt nye prøver som viser at mengden miljøgifter i fisk har gått noe ned. Alle prøvene var under Mattilsynets grenseverdi, kalt «distribusjonsgrense for næringsmidler» for kvikksølv, og overskrider nå heller ikke den anbefalte grensen for tinnorganiske forbindelser i sjømat. Likevel er det mye usikkerhet tilknyttet både målingene og risikoen ved å spise fisken.
– Ulempen med nivåer av miljøgifter i dyr, er at det er en treghet i systemet. Siden dyr jo lever over flere år, og miljøgifter hoper seg opp i vevet deres, bør man helst prøveta ulike generasjoner for å se om det er en vesentlig endring. Da må prøvene utføres med flere års mellomrom, forklarer Cecilie Helgerud, prosjektleder i Lier kommune.
Anbefalingene til Mattilsynet er basert på to tidligere undersøkelser, men det er vanskelig å si om det er en tydelig nedadgående trend. Det kan derfor være nødvendig med nok en prøverunde om 5-6 år for å kunne si sikkert at vi har en nedadgående trend.
Det er ikke advarsler på krabber fisket i Drammensfjorden, men det er hovedsakelig fordi de ikke brukes som næringsmiddel. Resultatene fra 2021 viser en vesentlig økning av miljøgiften PCB i strandkrabber fra Lierstranda og Solumstrand, sammenlignet med tidligere undersøkelse. Det var også tegn til en generell økning av mengden tinnorganiske forbindelser i prøvene tatt i 2021, men dette varierer både mellom områder i fjorden, og mellom årene hvor tidligere målinger er foretatt.
– Dette kan skyldes flere ting, blant annet at krabbene er mye mer stasjonære enn fisk, og dermed påvirkes mer direkte av lokal variasjon i konsentrasjonen av miljøgifter i sjøbunnen, forklarer Helgerud.
Til tross for at det tar tid å få bukt med miljøgiftene er prosjektlederne optimistiske.
– Totalt sett tilsier undersøkelsene våre at det er en svak forbedring i nivåene av miljøgifter i fjorden. Det er altså grunn til optimisme! Det er for øvrig ikke grunn til bekymring med tanke på bading eller annen aktivitet på, i eller ved fjorden, avslutter Kleveland.
Les rapporten Kartlegging av hotspot-område og sedimentasjonsmålinger 2021.
Les rapporten Miljøovervåkning av biodata i Drammensfjorden 2021.
