Fjorårets høstvær satte tydelige spor i Paradisbakkene. Kraftig styrtregn førte til at vannmassene rant nedover de bratte partiene og skapte flom og erosjon i den historiske veien. Kort tid etter kom uværet «Amy», som forverret situasjonen ytterligere. Særlig den nederste delen av veien ble hardt rammet.
– Det ble en del ødeleggelser. Vannet fikk rett og slett fritt løp nedover veien, forteller Lotte Carrasco, kulturarvrådgiver i Lier kommune.
Etter befaring med Statens vegvesen og Norsk veimuseum ble det raskt klart at tiltak måtte settes i gang. Statens vegvesen eier veien, som i dag er fredet som veiminne.
– Det var tydelig at vi måtte gjøre noe for å hindre at veien blir en elv, sier Carrasco.
Det er kun den delen av Paradisbakkene som er gangvei som blir rehabilitert nå.
Tiltakene som gjennomføres handler særlig om grøfterens, vegetasjonsrydding og påfyll av masser der vannet har laget renner i veibanen.
Statens vegvesen har bidratt økonomisk sammen med Lier kommune.
Oppryddingen skjer i et samarbeid mellom flere aktører. Lier Asvo bidrar med både arbeidskraft og utstyr, og bruker flismaskin til rydding av vegetasjon.
I tillegg bidrar frivillige fra Lier bygdetun og mannskap fra kriminalomsorgen i frihet.
– Dette arbeidet er skikkelig bra. Det er så viktig å ta vare på historien, slik vi gjør her, sier en fra mannskapet til kriminalomsorgen som ønsker å være anonym.
– Det er veldig god arbeidsinnsats fra alle som er med, sier Carrasco.
Arbeidet med vegetasjonsrydding og grøfterens nærmer seg fullført. Til høsten er planen å fylle igjen rennene i veien med masser.
Informasjonsskiltene langs strekninger blir også skiftet ut, og i krysset ved Lier bygdetun skal det etableres en grind.
Målet er tydelig: å sikre at vannet ikke lenger renner midt i veien, og at folk kan bruke hele bredden uten at naturen bryter ned underlaget.
Til slutt, litt historie. Paradisbakkene er ikke en hvilken som helst vei. Den er en del av den gamle Kongeveien, også kjent som Sølvveien, som ble anlagt fra Kongsberg til Oslo på 1600-tallet. Traséen gjennom Lier ble etablert rundt 1665, i en tid da Norge var i union med Danmark.
Veien ble bygget etter datidens idealer, inspirert av franske veiprosjekter under de “frankofile” danske kongene. Resultatet ble en rett og bratt trase. Så bratt, faktisk, at man ofte trengte tospann for å komme seg opp.
Navnet Paradisbakkene har flere mulige forklaringer, ifølge Carrasco. Én teori peker på den vakre utsikten fra toppen, som kunne oppleves nesten paradisisk. En annen viser til en gammel gård som lå der før som het Paradis. En tredje teori peker på at Paradisbakkene fikk sitt navn fordi man ofte trengte tospann, altså hest i par, for å komme opp.