– Her er det helt topp, sier Hans Pedersen bestemt.
Den 95 år gamle mannen har vært fast bruker av dagsenteret i cirka 11 år. I likhet med de andre eldre her, bor han fortsatt hjemme, men ønsker et sted å dra til noen dager i uken.
– De tenker på alt her. Jeg kan ikke peke på noe som ikke er bra, legger han til.
Ved siden av ham nikker Ingrid Mølmen (94). Hun ble fast besøkende på Gifstad for om lag ett år siden, etter et armbrudd.
Hun hadde hørt mye bra om stedet på forhånd, men ble likevel positivt overrasket. Ingrid er helt enig i Hans’ ros av dagsenteret:
– Dette stedet betyr mye. Jeg trives så godt.
Gifstad dagsenter er et tilbud til hjemmeboende eldre som har behov for å komme seg ut, møte andre mennesker og få en mer aktiv hverdag.
– Her kan de få både sosial kontakt og aktivitet, sier Jon Gustavsen, faglig ansvarlig på dagsenteret.
Til sammen er det rundt 45 personer som bruker dagsenteret aktivt, med alt fra én til tre dager i uken.
Hver dag er det omtrent 15 deltakere til stede, som kommer fra hele kommunen, ofte med maxitaxi.
Hverdagen på Gifstad dagsenter følger en fast rytme.
Mange hentes hjemme med maxitaxi til frokost klokken 10.00. Så er det trim, mellommåltid og deretter ulike aktiviteter.
– Vi gjør mye forskjellig, og når det er fint vær er vi gjerne ute, forteller Gustavsen.
For Hans og Ingrid er det nettopp kombinasjonen av aktivitet og sosialt samvær som gjør tilbudet så verdifullt.
– Vi sitter mye og prater, og så er det gymnastikk. Den er ganske effektiv altså, sier Hans med et smil.
Tilbudet er populært. Nå er dagsenteret fullt, og det er venteliste for å få plass.
For å få plass må man søke om vedtak gjennom forvaltning helse og bolig i kommunen.
Senteret samarbeider også tett med Lier Røde Kors, som ofte er innom og bidrar til aktivitetene.
Nylig markerte dagsenteret sommeren med sin årlige avslutning, en tradisjon som har vart i mange år.
– Da gjør vi litt ekstra ut av dagen, forteller Gustavsen.
Dagen startet med en god frokost med blant annet snitter, før det ble arrangert underholdning og dans. Senere var det loddtrekning og felles middag med spekemat og rømmegrøt.
– Det er litt utenom det vanlige, og noe alle ser fram til, sier han.
For Hans og Ingrid er slike dager med på å gjøre et allerede godt tilbud enda bedre.
– Jeg trives så godt. Når jeg er hjemme, kan jeg nesten sitte og lengte hit, forteller Hans.
