Landbrukseiendom

Ved kjøp eller overtakelse av landbrukseiendom kan det være krav om konsesjon. Konsesjonsplikt gjelder blant annet eiendommer med:

• mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord
• totalt areal over 100 dekar

Ved konsesjonsbehandling kan det bli gjennomført priskontroll. Det er viktig å være kjent med dette før du signerer kjøpekontrakt.

• Les mer om konsesjon hos Landbruksdirektoratet
• Søknad om konsesjon for erverv av fast eiendom
• Skjema for Egenerklæring om konsesjonsfrihet ved er verv av fast eiendom

Overtar du en landbrukseiendom konsesjonsfritt fra nær familie, vil det normalt være boplikt på eiendommen. Det kan også være konsesjonsplikt for andre typer eiendommer. Ta kontakt med oss dersom du er usikker.

Gebyr for behandling etter konsesjonsloven er kr 5 000.

For landbrukseiendommer med mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord kan det bli gjennomført priskontroll ved konsesjonsbehandling.

Dette innebærer at myndighetene vurderer om kjøpesummen er i tråd med gjeldende regelverk. Det er derfor viktig å være klar over at en inngått kjøpekontrakt kan bli påvirket dersom konsesjon ikke gis på grunn av for høy pris.

Boplikt innebærer at den som overtar en landbrukseiendom må ta eiendommen i bruk som sin faste bolig. Du må bosette deg på eiendommen innen ett år etter overtakelse, og selv bo der.

På landbrukseiendommer er boplikten som regel tidsbegrenset til minimum 5 år. Formålet er å sikre bosetting og aktiv bruk av eiendommen.

Boplikt oppstår blant annet ved konsesjonspliktige kjøp og ved enkelte konsesjonsfrie overtakelser innen familie.

Landbrukskontoret følger opp at boplikten blir oppfylt. Dersom du ikke har mulighet til å oppfylle boplikten, må du søke om konsesjon eller fritak.

Driveplikt gjelder alle eiere av jordbruksareal, uavhengig av om eiendommen er konsesjonspliktig eller ikke. Etter jordlova § 8 har eier plikt til å sørge for at jordbruksarealet blir drevet kontinuerlig i hele eiertiden. Dette gjelder uansett størrelsen på arealet.

Driveplikten kan oppfylles enten ved egen drift eller ved bortleie. Dersom du leier bort arealet, må det inngås en skriftlig jordleieavtale. Etter jordlova skal leieavtaler som hovedregel ha en varighet på 10 år for å oppfylle driveplikten.

Landbrukskontoret følger opp driveplikten blant annet gjennom flyfoto, befaringer og henvendelser fra publikum.

Landbruksdirektoratet publiserer årlig statistikk over leiepriser for jordbruksareal.

Dersom du ikke har mulighet til å oppfylle driveplikten, kan du søke om fritak.

Dyrka jord skal som hovedregel ikke brukes til andre formål enn jordbruksproduksjon. Det betyr at det ikke er tillatt å for eksempel etablere parkeringsplass, fylle på masser eller lagre utstyr uten tilknytning til jordbruksdrift.

Dersom du ønsker å bruke arealet til annet formål, må du søke om omdisponering etter jordlova § 9. Bestemmelsen gjelder fram til arealet eventuelt er regulert til annet formål.

Landbrukskontoret følger opp at jordbruksareal ikke tas i bruk til andre formål uten tillatelse.

Dersom du ønsker å dele fra areal fra en landbrukseiendom, må du søke om deling etter jordloven § 12.

Søknaden sendes til kommunen og skal beskrive:

• hvorfor du ønsker deling
• hva arealet skal brukes til
• hvilket areal som ønskes fradelt (med kart og arealangivelse)

Du kan tegne inn aktuelt område i Gårdskart og legge ved som vedlegg til søknaden.

Delingsgebyr etter jordlova er kr 2 000.

Nyttige lenker:

• Informasjon om deling hos Landbruksdirektoratet
• Gårdskart
• Landbruksplan for Lier kommune

En kårbolig er en bolig for den generasjonen som har overdratt – eller skal overdra – landbrukseiendommen til neste generasjon. Formålet er å bidra til god og stabil drift av eiendommen i forbindelse med generasjonsskifte.

Etablering av kårbolig vurderes restriktivt. Det må foreligge et reelt driftsmessig behov, og det gjøres en konkret vurdering i hver enkelt sak.

Følgende hovedprinsipper legges til grunn i Lier kommune:

• Kårbolig skal som hovedregel plasseres i tilknytning til tunet
• Det skal ikke omdisponeres dyrka jord til kårbolig
• Det må være et dokumentert behov av hensyn til driften
• Fradeling må ikke føre til drifts- eller miljømessige ulemper

Søknader vurderes helhetlig, blant annet ut fra eiendommens ressursgrunnlag, arrondering, plassering av boligen og konsekvenser for framtidig drift.

Nyttige lenker:

• Kommuneplanens bestemmelser
• Temaplan landbruk
• Temaplan jordvern

Landbruksfylling (masser fra egen eiendom)

En landbruksfylling innebærer bruk av masser fra egen eiendom, altså intern forflytning av masser.

Slike tiltak behandles etter forurensningsforskriften kapittel 4 – Anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt.

Hva må du være oppmerksom på?

• Tiltaket må være landbruksfaglig begrunnet
• Det skal tas hensyn til jordkvalitet og arrondering
• Store tiltak som medfører vesentlige terrenginngrep kan være søknadspliktige etter plan- og bygningsloven

Relevante veiledere

• Tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt (1989)
• Planering og jordflytting – utførelse og vedlikehold

Fylling med tilkjørte masser (masser utenfra eiendommen)

Dersom du ønsker å ta imot masser utenfra, må du søke om dette og ha tillatelse før massene kjøres inn. Ta gjerne kontakt med byggesak og landbrukskontoret for veiledning i forkant.

Krav til massene

Massene skal være rene og ikke føre til forurensning eller spredning av skadeorganismer. De må ikke inneholde:

• Plantepatogener
• Ugrasfrø
• Fremmede eller uønskede arter
• Tungmetaller eller annen forurensning
• Sjekkliste for massehåndtering

Den som leverer massene skal kunne dokumentere kvaliteten, for eksempel gjennom analyser av jordprøver.

Tilsyn og regelverk

Mattilsynet fører tilsyn med risiko for spredning av planteskadegjørere, blant annet ved flytting av jord, maskiner og utstyr mellom eiendommer.

Det er særlig viktig å være oppmerksom på:

• Risiko for spredning av planteskadegjørere
• Spredning av floghavre

Fremmede arter

Du må sikre at massene ikke inneholder fremmede arter som kan etablere seg og spre seg i ettertid. Miljødirektoratet forvalter regelverket.

Eksempler på arter som skal unngås:

• Kjempespringfrø
• Parkslirekne
• Hønsehirse
• Floghavre  - Forskrift om floghavre

Lier kommune vedtok våren 2020 en veileder for matjordplan. Denne er nå utdatert, og det arbeides med å utarbeide en nasjonal veileder. I mellomtiden benytter vi Vestfold sin veileder for matjordplan.

Det skal utarbeides matjordplan der dette er krav i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplan. Det skal også utarbeides matjordplan ved omdisponering av dyrka mark over ett dekar.

Dersom du ønsker å dyrke opp nytt areal til jordbruksformål, kan dette være søknadspliktig. Nydyrking kan påvirke naturverdier, kulturminner, landskap og vannmiljø, og må derfor vurderes før arbeidet settes i gang.

Du bør ta kontakt med landbrukskontoret tidlig for å avklare om tiltaket er søknadspliktig og hvilke hensyn som må tas, for eksempel til naturmangfold, kulturminner og drenering.

Dersom tiltaket er søknadspliktig, må du sende inn søknad før arbeidet starter. Nydyrking uten tillatelse kan være i strid med regelverket.

NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) har ansvar for kartdata over markslag i hele landet. Du kan se informasjon om din eiendom i Gårdskart, som gir oversikt over blant annet fulldyrka jord, overflatedyrka jord, innmarksbeite og annet areal.

Gårdskartet er grunnlaget for blant annet søknad om produksjonstilskudd og RMP, samt i jordlovssaker og konsesjonssaker.

Hva gjør du hvis det er feil i kartet?

Dersom du oppdager feil i gårdskartet for din eiendom, er det viktig at du tar kontakt med landbrukskontoret. Vi kan da vurdere behovet for en befaring og eventuelt oppdatere kartgrunnlaget.

Typiske feil kan være:

• Feil klassifisering av areal (for eksempel innmarksbeite registrert som skog)
• Endringer som følge av nydyrking, gjengroing eller rydding av beiter
• Endringer etter bakkeplanering eller andre tiltak

Frist for endringer

For at oppdateringer skal bli tatt med i årets søknadsomgang for produksjonstilskudd, må du melde fra senest 1. august.

Vi anbefaler at du er tidlig ute med å melde fra, slik at nødvendige avklaringer og eventuell oppdatering kan gjennomføres i tide.