Landbrukseiendom

Gå til

Konsesjon på eiendom

Hvis du kjøper en konsesjonspliktig eiendom må du søke om konsesjon etter konsesjonsloven. Du trenger også konsesjon om du skal forpakte eiendom lengre enn ti år, og hvis du skal søke om utsettelse på boplikt. En eiendom som er konsesjonspliktig har mer enn 35 dekar fulldyrka jord eller/og er over 100 dekar totalt. Konsesjonssøknader behandles vanligvis politisk og du må søke på eget skjema. Er dere samboere eller ektefeller som skal eie sammen må dere fylle ut hvert deres skjema. Les mer hos Landbruksdirektoratet

Overtar du en landbrukseiendom konsesjonsfritt fra nær familie vil det være boplikt på eienendommen.

Priskontroll ved konsesjon

På landbrukseiendommer med mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord er det priskontroll ved konsesjonsbehandling. Det er derfor viktig at du som skal kjøpe en landbrukseiendom ikke signerer på en kjøpekontrakt som også er bindene i tilfelle det blir gitt avslag på konsesjonssøknaden på grunn av pris.
Norges Eiendomsmeglerforbund har utarbeidet en kjøpekontrakt de anbefaler ved kjøp av landbrukseiendommer.

Boplikt

Boplikt betyr at erverver må bo på en eiendom, og ta den som din reelle bolig. Det er vanligvis boplikt i 5 år på landbrukseiendommer. Landbrukskontoret har plikt til å følge opp boplikten på landbrukseiendommer.
Les mer hos landbruksdirektoratet.

Driveplikt

Reglene om driveplikt gjelder alle eiere av jordbruksareal uansett om det er konsesjonsplikt på eiendommen eller ikke. Etter jordlova § 8 har eiere av eiendom med jordbruksareal driveplikt i hele eiertiden. Dette gjelder uansett størrelsen på jordbruksarealet. Driveplikten kan ivaretas også gjennom utleie av arealet.
Landbruksdirektoratet undersøker hver vår priser på jordleie til ulike formål. Her finner du statistikken.

Landbrukskontoret har plikt til å følge opp driveplikten og følger med på flyfoto, når vi er ute på befaringer og vi får inn tips fra publikum. Etter tørkesommeren 2018 så man virkelig verdien av alle arealer hvor en kunne høste for til dyr, samt beiter som kunne utnyttes.
Les mer om driveplikt hos landbruksdirektoratet.

Omdisponering og deling

Dyrka jord skal ikke brukes til annet enn jordbruksproduksjon. Jordloven har regler om omdisponering av dyrka jord og om deling av landbrukseiendom. Les mer hos landbruksdirektoratet. 

Omdisponeringstillatelse

Det er mulig å søke om omdisponeringstillatelse etter jordloven §9. En slik tillatelse skal vanligvis behandles politisk. Det er ikke noe spesielt skjema du skal bruke, men en søknad om omdisponering må minst inneholde:

  • Hva du ønsker arealet omdisponert til.
  • Hvorfor du ønsker arealet omdisponert.
  • Hvor stort areal du ønsker omdisponert
  • Et gårdskart hvor du har tegnet inn arealet. Kartet du må bruke er et gårdskart, slik at vi ser markslagsgrensene.

Søknaden sendes til postmottak@lier.kommune.no, men merk gjerne mailen med navnet på den du har snakket med på landbrukskontoret.

Landbrukskontoret har også plikt til å følge med slik at areal ikke omdisponeres uten søknad. Vi følger med når vi er ute og kjører, får tips fra publikum eller følger med på flyfoto som oppdateres men jevne mellomrom.

Deling

Ønsker du å dele fra areal fra din eiendom må du sende en delingssøknad etter jordloven § 12. Det er ikke noe spesielt skjema for en delingssøknad. Du må sende inn en søknad i fritekst hvor du informerer om minst følgende:

  • Hvorfor ønsker du å dele fra?
  • Hva skal arealet brukes til?
  • Hva er det du ønsker å dele fra?
  • Tegn på et gårdskart det arealet du ønsker å dele fra og oppgi areal.

Her finner du en fin veiledning om fadeling av kårbolig skrevet av Vestre Toten kommune

Fylling og planering med eiendommens egne masser

Skal du etablere en fylling på eiendommen må du ta kontakt med landbrukskontoret. Avhengig av fyllingsens størrelse og omfang kan det hende fyllingen må behandles etter plan- og bygningsloven. Noen ganger kreves det også reguleringsplan.

Landbruksfyllinger er fyllinger hvor bu bruker masser fra egen eiendom. Slike fyllinger behandles etter forurensninsgforskriften Kapittel 4. Anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt . Er fyllingen eller planeringen stor og det fører til vesentlige terreninngrep kan det hende at den må behandles etter Plan- og bygningsloven.

Her er noen viktige retninglinjer/veiledere som du bør ha kjenskap til.

Fylling med tilkjørte masser

Noen ganger får man tilbud om å motta masser utenfra. Da er det viktig at du på forhånd har søkt om dette og har tillatelse før det blir kjørt inn masser. Be om et møte med planseksjonen og landbrukskontoret så gir vi veiledning.

Det som er viktig å merke seg er at de tilkjørte massene ikke inneholder plantepatogener, ugrasfrø, tungmetaller og urene masser. Den som leverer massene skal ha tatt en jordprøve som analyserer for dette og du får dermed dokumentasjon at massene er fri.

Mattilsynet fører tilsyn med dette og har utarbeidet informasjonen under

I tllegg er det viktig å vite at de tilkjørte massene ikke inneholder svartelista arter som kan skape store problemer i etterkant. Miljødirektoratet håndhever forskrift om fremmede arter. Relevante arter kan være:

Se også denne veilederen fra Fylkesmannen i Vestfold

 

Nydyrking

Dersom du ønsker å dyrke opp areal til jordbruksformål, må du søke kommunen om godkjenning. Du må bruke et spesielt søknadsskjema fastsatt av landbrukssdirektoratet. Les mer hos landbruksdirektoratet.

Markslag

NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi) har oversikt over markslag i hele landet. Se kart over din eiendom i gårdskartet.
Søknad om produksjonstilskudd forholder seg til gårdsdkartet som regnes som fasiten. Ser du at det er feil i gårdskartet på din eiendom, ta kontakt med landbukskontoret så vi kan komme på befaring for å oppdatere kartet.

Sist oppdatert: 05. juni 2019

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?