Hva gjør du når du kjenner til vold i nære relasjoner?

Vold i nære relasjoner er et standardisert begrep, og brukes om situasjoner hvor voldsutøver og offer er knyttet til hverandre. Dette kan være gjennom familiebånd eller at partene på annen måte betyr noe for hverandre i hverdagen.

Ikke et ensartet fenomen

Denne uken blir det sendt ut en brosjyre til alle husstander i Lier om vold i nære relasjoner. Brosjyren har til hensikt å informere og synliggjøre at det finnes hjelp for de som blir utsatt for vold og de som utøver vold.

Vold i nære relasjoner er blant annet:

• Fysisk vold: alle former for fysisk handling som skader eller kontrollerer et annet menneske.
• Psykisk vold: all bruk av ord, stemme, handling eller mangel på handling som kontrollerer, skader - eller krenker en annen person.
• Ekstrem og negativ sosial kontroll: begrense friheten til et annet menneske.
• Nettovergrep og sosiale medier: blant annet krenkende digital atferd og det å sende seksualiserte bilder til noen som ikke har bedt om det. 
• Partnervold: fysisk, psykisk, seksuell, økonomisk eller materiell vold mellom ektefeller, samboere eller kjærester.
• Kjønnslemlestelse: alle typer inngrep der ytre kjønnsorgan påføres varige forandringer eller skader og der inngrepet foretas av andre grunner enn medisinsk årsak.
• Tvangsekteskap: det å ta bort retten til å velge sin egen ektefelle.
• Mobbing: når en person gjentatte ganger og over tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer.
• Æresrelatert vold: vold som har som mål å forhindre tap av ære eller gjenopprette tapt ære og blir ofte utøvet av flere enn en person.
• Stalking: at en person er sykelig og tvangsmessig opptatt eller besatt av en annen person, og forfølger og utsetter denne personen med uønsket oppmerksomhet eller plagsom atferd.
• Omsorgssvikt: forekommer når omsorgspersonen til barn, personer med funksjonsnedsettelse eller eldre ikke gir den tryggheten og omsorgen de utsatte har behov for.
• Seksuell vold og overgrep: uønsket seksuell omgang og seksuelt krenkende atferd. All form for seksuell aktivitet rettet mot barn under 16 år anses som overgrep.
• Rusrelatert vold: ruspåvirkede personer er mer tilbøyelige til å både utøve og selv bli utsatt for vold. Dette handler ofte om at mange av disse personene er sårbare, og at evnen til å ivareta seg selv og andre blir svekket av ruspåvirkning.
• Vold mot eldre: psykisk og fysisk vold mot eldre personer, dette kan forekomme både i private hjem og på institusjoner.

De ulike formene for vold viser at vold i nære relasjoner ikke er et ensartet fenomen. Voldshandlingene kan være både fysiske og psykiske og forekomme digitalt.

Plikt til å si ifra

Noen kan mangle evne og mulighet til å se og forstå at de selv er utsatt for vold, eller at de utøver vold. Det er viktig å vite at det er mulig å få hjelp både for de som er offer for vold, og de som utøver vold.

De som står på utsiden av situasjoner der det forekommer vold har ansvar om å handle eller si ifra gjennom blant annet avvergelsesplikten. Denne plikten innebærer at alle har en generell plikt til å hindre visse former for alvorlige straffbare handlinger. Handlingene omfatter blant annet grov frihetsberøvelse, grov kroppsskade, mishandling i nær relasjon, voldtekt, incest og andre krenkelser i nære relasjoner.

Du har ikke plikt til å gripe inn hvis det setter deg selv eller andre i alvorlig fare.

Symptomer og tegn

Det finnes en rekke ulike tegn og symptomer på at noen blir utsatt for vold i nære relasjoner. Tegn som kan gi indikasjon på at det foregår vold kan også skyldes andre forhold i en persons eller families liv. Symptomer og reaksjoner kan være forskjellige og varierende fra person til person og kan vises akutt eller gradvis.

Tegn på at noen kan være utsatt for ulike former for vold, kan være:

• Fysiske tegn som kroppslige skader, eller magesmerter, hodepine, svimmelhet, utmattelse etc.
• Følelsesmessige reaksjoner som angst og depresjon.
• Å vise uvanlige reaksjoner på hendelser, problemer med intimitet og nærhet eller overdreven seksuell atferd, store følelsesutbrudd, eller å ha en oppførsel som er upassende.
• Å miste ferdigheter, å ikke klare det man har klart før og å fungere dårligere i hverdagslivet.
• Endret og ukritisk bruk av sosiale medier.
• Selvskading og selvmordsforsøk

De vanligste tegnene hos barn er at de viser eller forteller om fysiske smerter, vondt i magen eller hodet, søvnproblemer, tristhet, utagering eller konsentrasjonsvansker. Disse tegnene er helt generelle tegn på at barn ikke har det bra, og at det er noe i livet som er en belastning. Tegn hos barn kan være ulike etter hvilken type vold de er utsatt for.

Omfang

Justis- og beredskapsdepartementets handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner viser gjennom ulike rapporter og undersøkelser hvilket omfang vold i nære relasjoner har i landet vårt. Der står det blant annet:

• Flere kvinner enn menn utsettes for alvorlig og gjentatt vold i nære relasjoner. Omfangsundersøkelsen fra 2014 oppgir at 9,2% av kvinnene og 1,9% av mennene har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner.
• Partnerdrap har de siste to tiårene utgjort en fjerdedel av alle drap begått i Norge.
• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress sin nasjonale studie fra 2017 indikerer at mellom 56 000 og 75 000 hjemmeboende eldre har vært utsatt for vold og overgrep etter at de fylte 65 år.
• En nasjonal omfangsstudie fra 2019 viser at 20% av ungdommer har opplevd mindre alvorlig fysisk vold, og rundt 5% mer alvorlig fysisk vold fra foreldre eller omsorgspersoner.

Kontaktinformasjon

Når du har grunn til å tro, eller er bekymret, for at du eller noen du kjenner blir utsatt for vold i nære relasjoner er det viktig at du snakker med noen. Nedenfor er det listet opp tjenester som har kompetanse til å hjelpe i situasjoner knyttet til vold i nære relasjoner.

Husk at sensitive personoplysninger ikke skal sendes på e-post.

Her finner du Lier kommunes handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2020-2024